steinar raknes press1
link to tundra group
header

****** review of TJO & Chick Corea concert in Molde!

29.10.2010 00:00 by Steinar Raknes

Jo da, magien er intakt, og trollmennene er omtrent de samme. Det er en egen kjemi som oppstår rundt denne konstellasjonen. Alene har Chick Corea skrevet seg inn i den nyere jazzhistorien, og en kan undres på om hvem som er lagd for hvem av disse to fakto- rene, TJO eller Corea. De står fjellstøtt på egne ytelser, og den perle- raden av bunn solide, men også ekspressive, lekne solister Trond- heim Jazzorkester har i rekke er bare å ta av seg hatten og mye av håret for. Og gledelig nok; det som virkelig satte standarden for resten av ensemblet i går var beatkompet med Håkon Mjåset Jo- hansen og «vår» Steinar Raknes. De fulgte ikke bare tangentmeste- ren som laminert musikalitet, de presterte rein auditiv dans.
Repertoaret var «the best of the best» fra forrige konser og ut- givelse samt et par nye höjdare, og øyeblikket magien manifester- te seg virkelig var i første avdelings siste låt, den helt nyskrevne «Pledge for Peace». med flotte solopartier og en nærmest Ravel- aktig suggererende grunnbeat. Men ikke for massivt, og slett ikke utflytende og støyende. Samspillet særlig blåserne mellom var som et nytelsens nordlys.
Utstrålingen på scena fra de to «maestroene» Erlend Skoms- voll og Chick Corea var en studie i inkluderende, tilbakelent stål- kontroll. Måten musikken var arrangert, med masse rom for de svært dyktige musikerne, noen ubetinget i verdensklasse, gikk igjen i væremåten på scena også. En kan kalle Corea svært raus, menmåtenhanmed smågesteranerkjenteognøtdethanselvvar med på var klart leselig. Og hørbart, sjølsagt.
Konserten med Chick Corea og Trondheim Jazzorkester i går kveld ble en ubetinget suksess. Nå vil publikum ha flere storkonserter, også utenom festivaluka.
SVEIN BJØRNEREM
svein.bjornerem@r-b.no
MOLDE: Devisnakketmedavpublikum var strålende fornøyd med et slikt kvali- tetstilbud også utenom festivaluka. Og jazzsjef Jan Ole    Otnæs utelukker ikke at det kan komme mer i samme klasse.
– Vi hadde jo også tidligere et samar- beid med Storyville jazzklubb om slike konserter. Og det er strålende at vi nå kan ta opp den tradisjonen igjen, sier han. Og legger ikke skjul på at han også er svært godt fornøyd med det Corea & co. vartet opp med.
– Kan det også være at dere vil ut- nytte den kompetansen dere har som konsertarrangør til andre konsert- arrangement, altså ikke bare reine jazzkonserter?
– Du vil nok neppe se jazzfestivalen arrangere konsert med de Lillos, for å si det slik. I alle fall ikke hvis det også er en økonomisk risiko knyttet til arrange- mentet. Det har også sammenheng med vår status som knutepunktfestival, sier Otnæs.
Fornøyd Raknes. En annen som var strålende fornøyd med konserten var bassist Steinar Raknes. Vi møtte ham i Pausen, god og svett etter ei krevende før- steøkt.
–– Jævlig artig. Det funket som f ... Men så har vi også øvd masse. Chick Corea kom med fra mandag. Han skulle egent- lig ikke være med så mye på øvingene, men fikk lyst å være med.
– Er det mye annerledes enn da dere spilte med han under jazzfestivalen for ti år siden?
– Musikken er helt annerledes, men det er også mye jeg kjenner igjen. Den lekne stilen, å kunne være fri til å spille ut. Jeg skulle gjerne spilt ti sett til, sier Raknes.
Verdenspremiere. Og han får sak- tens tid til mer samspill med Corea. Gårs- dagens konsert var    verdenspremiere på en nyarrangert versjon av den såkalte mirakelkonserten som ble framført under Moldejazz i 2000. Det er 10-årsju- bileum for konsertbegivenheten som ble utgitt på plate i 2005 og har vært satt opp i New York og Tokyo. Konserten er et samarbeid mellom Midtnorsk jazzsen- ter, Moldejazz og Storyville Jazz Club og er en del av Moldejazz sin markering av 50-årsjubileet i år.
Molde er første stopp på en skandina- visk miniturné hvor Trondheim, Umeå, Stockholm og Oslo er de påfølgende stoppestedene.
Kruttønne: Steinar Raknes var svært fornøyd da vi snakket med
Molde: Chick Corea, Steinar Raknes og Trondheim Jazz Orchestra
Foruten tangentvirtuosens gylne teppe av harmoniseringer var det svært mange instrumentale innertiere. Mathias Eick, John Pål Inderberg, Kjetil Møster var blant de som leverte, og som fikk betalt gjennom raus applaus fra et godt befolket Bjørnsonhus. En liten rundtur i pausen, der følelsen var omtrent som den man husket fra nyinnkjøpte LP-pla- ter; en sitrende spenning på hva neste side måtte inneholde. Var«andresida» likebra?Og folk var samstemte; helt topp! Bare å være enig!

Go back