Heiaslått

Før i so ikke længer e åtlæne
Her he i vore før
I e på støttorvslått i fjella hæle
Men fortida i bær e inga bør

På myra he ho mor rakt tørrhøyet
I hop te såten der brættlå låg
I å ´n far he vondla det
Å lesst det på med børatåg

I kjenne tørrhøy tønngje
Frå ein te annja nakjinn fot
I gjeng å skjelv på tynne bæn
På slåttå der i bær
Og bakken bær imot

Før det e ikke i so gjeng
Å slær me stuttorv længer
Men gras so fæll og gutehjerte
E enn fuggel so slår mæ kvite vennje

Copyright © gyldendal